Litt om spriten som kan brukes

Polsprit gjelder
Bare for å ha sagt det først som sist. Jeg bruker som regel polets 60 % sprit som jeg vanligvis fortynner med vann til 40 %. Eller så bruker jeg en vodka. Gjerne norsk potetvodka, eller den bløte russiske Stolichnaya til lette blomsterdrammer.

Fortynning av 60 %
Fortynning av 60 % sprit er ganske enkelt.

  • For å oppnå 40 %, tar du to deler 60 % og en del vann.
    2 dl 60 % tilsatt 1 dl vann = 3 dl 40 %.
  • For å oppnå 45 %, tar du tre deler 60 % og en del vann.
    3 dl 60 % tilsatt 1 dl vann = 4 dl 45 %.

Fortynning av 50 %
Ved tax free-handel får man ofte mest utbytte av kvoten ved å kjøpe en liter 50 % vodka, hvis man ikke finner 60 %.

  • For å oppnå 40 % tar du fire deler 50 % og en del vann.
    4 dl 50 % tilsatt 1 dl vann = 5 dl 40 %

Fortynningskalkulator
Til all annen fortynning med ukurante mengder og alkoholstyrker kan denne fortynningskalkulatoren brukes. Den er på tysk, men det er slett ikke så vansklig å begripe hva det handler om likevel:
Til fortynningskalkulatoren

Vannet
Jeg fortynner vanligvis med Imsdal for ikke å få klor med fra springvannet. Imsdal er mineralvann, altså inneholder det litt oppløste mineraler (salter), men det er blant de "bløteste" av mineralvannene. Jeg vet at de mest kresne bruker destillert vann, som kan kjøpes på apotek.

Annen sprit som kan brukes
Jeg vil gjerne sitere EDB (Eksperimenterende Danske Brændevinsamatører) på dette området:

Det kan være alt muligt, blot procenterne passer, man skal blot være opmærksom på, at den originale smag følger med. Det kan både være en fordel og en ulempe. Whisky og figner smager godt sammen. Pors og Brøndums Snaps går godt sammen. Cognac og svedsker. Rom og havens bær osv. Vil du være sikker, så brug smagløs vodka. Brug af højere og lavere spiritusindhold til urteudtræk frarådes begyndere, da resultatet kan blive meget anderledes end man havde tænkt sig.
http://www.bjesken.dk/

Meninger om finsprit
Noen påstår at finsprit (som polets 60 %) gir en "sprittet" smak på snapsen. Dem om det, for jeg synes ikke det blir noen mer påtrengende spritsmak av polets 60 % enn annen sprit jeg bruker.

Det er verdt å merke seg at alle spritproduktene til Arcus lages av den samme spriten. 60 % cellulosefiltrert potetsprit. De norske vodkaene som Arcus produserer blir så etterbehandlet med kullfiltrering for å få litt rundere smak, og tilsatt ørsmå mengder potetfusel for å gi mer vodkasmak. De etterligner med andre ord tradisjonell vodkaproduksjon der små mendger fusel kommer med i sluttproduktet.

Importert vodka kan gjerne være produsert på gamlemåten, uten at bruk av importvodka nødvendigvis vil gi noe særlig anderledes resultat som krydderdram.

Når man krydrer denne relativt smakløse spriten med ofte ganske kraftige kryddere, er de små nyanseforskjellene mellom de ulike vodkaene, og 60 % sprit for den sakens skyld, for små til å ha noen merkbar betydning for sluttproduktet krydderdram.

Hjemmelaget sprit
Det må også sies at jeg har vanskelig for å tro den drammekrydrer som påstår at han aldri har forsøkt å fremstille sitt eget brennevin til denne gesjeften. Det ligger litt i drammekrydringens natur. Drammekrydreren er gjerne et nysgjerrrig menneske som vil finne ut hvordan man kan gjøre ting selv.

Det er svært lenge siden sist jeg forsøkte å lage mitt eget brennevin og resultatet mitt ble aldri godt nok til å gi noen god dram.

Den gjennomtrengende fusel-, aldehyd-, eller ester-smaken som kjennetegner dårlig laget hjemmbrent, vil trenge gjennom de aller fleste kryddere man kunne tenke seg å bruke til dram. Smaker som minner om brente mandler, skarp pære, negllakkfjerner o.l. skjærer gjennom og ødelegger de fleste forsøk på å krydre bort usmaken. Noen planter egner seg likevel bedre enn andre som fuselskjulere.

Kulturarv
Det har med Internett blitt mye letter å få tak i informasjon om hvordan man lager godt brennevin selv. Men det er fortsatt like forbudt, og jeg har inntrykk av at hjemmebrenningstradisjonene er i ferd med å dø ut, og at hele hjemmebrentkulturen er moden for offentlig vern, heller enn sanksjoner.

Til deg som strever med å bevare denne kulturarven: Det finnes ingen ting du kan smakssette brennevinet ditt med, som gjør det mer raffinert enn de plantene du finner rundt deg. Det finnes et utall ulike essenser på Europris, som man kan blande med himert for å trylle frem whiskey og konjakk. Jeg har aldri prøvd disse sakene selv, men det er innlysende at det ikke kan være særlig bra, og ærerikt er det i hvert fall ikke.

Ekte brennevin
Alt brennevin kan ganske grovt deles i to: Såkalt ekte brennevin og krydret brennevin. Ekte brennevin får basissmaken sin fra det produktet det er destillert fra, som konjakk og grappa fra druer, whiskey fra korn, rom fra melasse, slivovitsj fra plomme, tequila fra agave osv.

Krydret brennevin
Krydret brennevin kan være vel så edelt, men dette får smaken sin fra noe som er tilsatt ren sprit. Akevitt, Jägermeister, absint, Fernet Branca, Chartreuse, ouzo, sambucca osv. er krydret brennevin. Man kan gjerne lagre disse også på eikefat for å bedre kvaliteten, slik man gjør med norske akevitter. Lagring på eikefat er jo strengt tatt bare en avansert form for eikedram.

Hjemmelaget whiskey
Altså hvis du selv skal gjøre himerten din til whiskey skal du lage en sats som om du lager øl: Kjøpe en sekk bygg av nabobonden, fukte det i bekken, la konra spire, tørke det utover et loftsgulv, gjerne i et hus som er fyrt med torv fra myra oppi åsen, koke spirene i en kjele med vann slenge oppi gjær og vente til det blir fin sats. Så skal du destillere den et par ganger på alt for sterk varme slik at du får med en del fusel og annet svineri, og lage alkohol med gehalt på ca. 70 – 80 %. Denne skal du legge på en eiketønne i så mange år at det smaker mer eik enn fusel. Da har du hjemmelaget whiskey, og ingen liten plastflaske med whiskey-essens til 29 kroner fra Europris kan etterligne denne prosessen.

Hjemmelaget akevitt
Skulle du derimot prøve å lage din egen hjemmelagde akevitt, drypper du litt karveolje, tar noen fennikelfrø, korianderfrø, stjerneanis og et par nellikspiker i flaska og lar det trekke noen dager, så har du hjemmelaget akevitt, like god som mye annet.
Se: Å lage egen akevitt

Å skjule fusel
Det jeg prøver å si er altså at hvis du først driver og lager himert, er det ikke så mye annet fornuftig du kan gjøre med den enn å lage krydderdram. I ordentlig gamle dager da brennevinet trolig smakte ganske pføy, var da man oppfant de rammeste av våre krydderdrammer. Malurt, ryllik og perikum er alle opprinnelige fuselskjulere. På svensk sier man finkel om fusel. Om fennikel sier man Fänkål. Er det en sammenheng? Ja, selvfølgelig. Fennikel er en ypperlig plante å skjule fusel i drammen med, og gir dessuten en god dram. Den har vært så vanlig å bruke i dårlig sprit at man har gitt navn til urenhetene etter den.

Hva sier for eksempel Bellman på det glade stockholmske søttenhundretallet:

«Knapt har jag lefvat i femtio år,
Dock kan jag tryggt för Er alla bedyra,
At sådant Finkel som jag söp i går
Är kostligt mot kärlekens sår. »
(Fredmans epistel nr. 35, Bröderna fara väl vilse ibland )

Litt kjemi
Rent teoretisk kunne man tenke seg at urenhetene i hjemmebrent, som ofte kan være flerverdige alkoholer, kunne reagere med organiske syrer i plantene og skape andre spennende estere og aldehyder enn det bare etanol gjør. I praksis lager den typiske turbogjær og rørsukkersatsen man gjerne bruker til himert så kjipe bismaker at det er umulig å krydre dem helt bort.