MalurtArtemisia absinthium
Beskrivelse Malurt er kongen av drammekrydder, og har
vært brukt som spritkrydder så lenge man har hatt brennevin. Den
skal visstnok vokse vilt i Norge, men jeg har ennå til gode å finne
den, og jeg har heller aldri hørt om noen andre som har funnet den. Det
enkleste er å dyrke den selv.
En nært beslektet art er strandmalurt (A. Maritima),
som også skal gi god dram. I Norge vokser den bare på Hvaler, men
skal være ganske vanlig i Danmark og Sør-Sverige.
Også
den nære slektningen romersk malurt (A. Pontica, se bildet) gir en grei
bitterdram. Lages på samme måte.
Malurt er hovedkrydder i absinthe og i hetvinen vermut.
Absinthe Det er en godt etablert oppfatning at den
påståtte narkotiske virkningen av Paris-bohemenes absint, kommer av
at malurt inneholder stoffet thujon. Dyreforsøk på slutten av
1800-talolet viste at thujon kan ha en virkning på nervesystemet, men det
er i mer moderne forskning tilbakevist at det var malurten og thujonet som
forårsaket den påståtte hallusinerende effekten hos bohemene.
Det er mer naturlig å konkludere at absintens rundt 70 % alkoholstyrke
rett og slett førte til alkoholisk delirium etter lang tids bruk.
Bohemromantikere verden over holder likevel myten om den narkotiske malurten i
hevd.
Kuriøst nok kan man egentlig gi skylda for den
såkalte absintinsmen på romersk malurt, som ikke inneholder noe
nevneverdig thujon. I Pernods opprinnelige "Absinthe" var nemlig romersk malurt
(sammen med isop og sitronmelisse) tilsatt etter destillasjonen for å
frembringe den knall-grønne fargen. Noe som nok må regnes som et
rent markedsførings-knep, for at flaskene skulle skille seg ut i
butikkhyllene. For at denne grønnfargen skulle holde seg over tid,
måtte alkoholgehalten være over 68 %.
Lager du en normalkrydret dram, som er tynnet så mye som man
faktisk må for at den skal bli god, vil thujon-innholdet uansett bli
så lavt at du ikke risikerer å komme i nærheten av noen
uønsket virkning av drammen, uansett hva du ønsker å tro om
thujonet.
Metode Høst malurten i august eller september,
når den blomstrer. Plukk blomster og friske blader, og dekk dem med 40 %
sprit på et glass.
Jeg har forsøkt å lage malurtdram bare på
blomster, og bare på blader. Resultatet mitt var at blomsterdrammen ble
betraktelig bedre enn blad-drammen. Jeg vil derfor anbefale alle som har
rikelig tilgang på malurt, å holde seg til blomstene.
Trekketid Ca. 1 uke er normal trekketid. Den kan
også siles fra etter én til to dager, men den må da
fortynnes mindre.
Tynning En normal malurtessens med en ukes trekketid
bør tynnes så mye som 1:15 for å bli god. Altså
én del frasilt ekstrakt blandet med 15 deler 40 % sprit. Men noen liker
den kraftigere i smaken. Sandklef tynner den så mye som 1:20
Lagring Som bitterdrammer flest vinner den mye på
å lagres i minst et halvt år. Men du kan gjerne lagre den mye
lenger, og den blir rundere og bedre hele tiden.
Lenker:
|