Malurt

Artemisia absinthium

Beskrivelse
Malurt er kongen av drammekrydder, og har vært brukt som spritkrydder så lenge man har hatt brennevin. Den skal visstnok vokse vilt i Norge, men jeg har ennå til gode å finne den, og jeg har heller aldri hørt om noen andre som har funnet den. Det enkleste er å dyrke den selv.

En nært beslektet art er strandmalurt (A. Maritima), som også skal gi god dram. I Norge vokser den bare på Hvaler, men skal være ganske vanlig i Danmark og Sør-Sverige.

Romersk malurtOgså den nære slektningen romersk malurt (A. Pontica, se bildet) gir en grei bitterdram. Lages på samme måte.

Malurt er hovedkrydder i absinthe og i hetvinen vermut.

Absinthe
Det er en godt etablert oppfatning at den påståtte narkotiske virkningen av Paris-bohemenes absint, kommer av at malurt inneholder stoffet thujon. Dyreforsøk på slutten av 1800-talolet viste at thujon kan ha en virkning på nervesystemet, men det er i mer moderne forskning tilbakevist at det var malurten og thujonet som forårsaket den påståtte hallusinerende effekten hos bohemene. Det er mer naturlig å konkludere at absintens rundt 70 % alkoholstyrke rett og slett førte til alkoholisk delirium etter lang tids bruk. Bohemromantikere verden over holder likevel myten om den narkotiske malurten i hevd.

Kuriøst nok kan man egentlig gi skylda for den såkalte absintinsmen på romersk malurt, som ikke inneholder noe nevneverdig thujon. I Pernods opprinnelige "Absinthe" var nemlig romersk malurt (sammen med isop og sitronmelisse) tilsatt etter destillasjonen for å frembringe den knall-grønne fargen. Noe som nok må regnes som et rent markedsførings-knep, for at flaskene skulle skille seg ut i butikkhyllene. For at denne grønnfargen skulle holde seg over tid, måtte alkoholgehalten være over 68 %.

Lager du en normalkrydret dram, som er tynnet så mye som man faktisk må for at den skal bli god, vil thujon-innholdet uansett bli så lavt at du ikke risikerer å komme i nærheten av noen uønsket virkning av drammen, uansett hva du ønsker å tro om thujonet.

Metode
Høst malurten i august eller september, når den blomstrer. Plukk blomster og friske blader, og dekk dem med 40 % sprit på et glass.

Jeg har forsøkt å lage malurtdram bare på blomster, og bare på blader. Resultatet mitt var at blomsterdrammen ble betraktelig bedre enn blad-drammen. Jeg vil derfor anbefale alle som har rikelig tilgang på malurt, å holde seg til blomstene.

Trekketid
Ca. 1 uke er normal trekketid. Den kan også siles fra etter én til to dager, men den må da fortynnes mindre.

Tynning
En normal malurtessens med en ukes trekketid bør tynnes så mye som 1:15 for å bli god. Altså én del frasilt ekstrakt blandet med 15 deler 40 % sprit. Men noen liker den kraftigere i smaken. Sandklef tynner den så mye som 1:20

Lagring
Som bitterdrammer flest vinner den mye på å lagres i minst et halvt år. Men du kan gjerne lagre den mye lenger, og den blir rundere og bedre hele tiden.

Lenker: