Hagtorn

Crataegus sp. (C. monogyna)

Crataegus punctataBeskrivelse
Den norske oversetteren av Globs brennvinsbok har gjort en liten blunder når det gjelder hagtorn. Han har nemlig oversatt den danske planten havtorn til hagtorn på norsk. Den danske havtorn heter tindved på norsk. Helt utilgivelig er feilen ikke for bær av begge plantene gir en utmerket dram, selv om de er ganske ulike. Og hvis noen skulle lure heter vår hagtorn som omtales her, hvidtjørn på dansk.

Hagtorn vokser ikke over alt, men er gjerne plantet som prydplante, og den kan dukke opp forvillet hist og her sør i Norge. Man kan bruke både blomster, blader og bær. Jeg har ikke laget dram av bladene, men blomstene gir også en svært god dram, som overraskende nok smaker ganske likt som bærdrammen, fremgangsmåte som rogneblomster.

Som rogn vil bærene bli søtere og drammen bedre om de får en runde i fryseren og så legges frosne på sprit.

Hagtorn gir en meget god snaps, og hagtornbærdram (eller hvidtjørnbærsnaps) fikk både 1. og 2. plass i Forende DRAM Bryggere sin kåring av beste snaps i 2005.

Hagtorn er det botanikere kaller apomiktisk. Det vil si at den driver ukjønnet formering med seg selv. Den utvikler derfor raskt nye arter som også ofte kan krysse seg med hverandre til enda flere arter. Da begynner botanikerne å krangle om hvor mange arter det faktisk er. For hagtorn snakker man om alt mellom 200 og 2000 arter.

De to vanligste artene i Norge gir begge gode drammer, vanlig hagtorn (C. monogyna) og parkhagtorn (C. laevigata). Disse er temmelig like, men den siste ligger muligens noe nærmere rogn i smaken.

Metode
De røde bærene modner ganske seint på høsten, her i Norge. Frys bærene før du legger dem direkte på et glass med 40 % sprit. Blir det mye grums i uttrekket kan det siles gjennom kaffefilter.

Trekketid
Bærene skal trekke i ca. 3 måneder, blomstene i 5 uker.

Tynning
Tynnes relativt lite, begynn med 1:3

Lagring
Den vinner mye på lagring og tåler flere år uten å bli tam.

Forsøk med 11 ulike arter
Kanskje i mangel av noe bedre å finne på, gjorde jeg et lite eksperiment der jeg laget dram etter tilnærmet lik metode med 11 ulike hagtornarter. Et års tid senere samlet jeg en gjeng med folk som rangerte drammene etter hvilke som var best. Det må sies at alle ble gode drammer, men dommerpanelet kom til denne rekkefølgen:

  1. purpurhagtorn (C. pedicellata)
  2. hekkhagtorn (C. flabellata var. grayana)
  3. turkistanhagtorn (C. turkistanica)
  4. langhagtorn (C. succulenta var. macracantha)
  5. kjøtthagtorn (C. succulenta)
  6. gullprikkhagtorn (C. punctata var. aurea)
  7. kanadahagtorn (C. flabellata)
  8. vanlig hagtorn (C. monogyna)
  9. prikkhagtorn (C. punctata)
  10. qubechagtorn (C. submollis)
  11. parkhagtorn (C. laevigata)

Lenker: